Sju av ti sier nei til at Norge skal melde seg inn i EU. To av ti er for EU-medlemskap, mens en av ti svarer «vet ikke». Det viser en måling Sentio har laget for Nationen og Klassekampen.
Motstanden mot EU har holdt seg stabil de siste ti årene.
Det er ikke kampen mot EU, men kampen mot EØS-avtalen Nei til EU nå konsentrerer seg om, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU og sentralstyremedlem i Senterpartiet.
– Vi jobber mot å få flest mulig LO-forbund til å gå inn for å droppe EØS-avtalen. Vi jobber målbevisst fram mot LO-kongressen i 2017, sier Kleveland.
Der skal LO blant annet vedta nytt organisasjonsprogram, som er et overordnet og retningsgivende dokument for forbundet.
Den siste tiden har tre LO-forbund gått inn for at Norge bør melde seg ut av EØS-avtalen. Transportarbeiderforbundet, EL & IT Forbundet og Fellesorganisasjonen ønsker alle at Norge ikke lenger skal være tilknyttet EUs indre marked via avtalen.
I en tosiders kronikk i Klassekampen advarer Ap-leder Jonas Gahr Støre mot konsekvensene av å skrote EØS-avtalen.
– Det hadde han ikke gjort dersom han ikke følte at han måtte. Vi ser at EØS-debatten nå har begynt å røre på seg, sier Kleveland.
– Støre er en av tilhengerne av EØS-avtalen, så han liker ikke dette, sier hun.
Årsaken til at LO-forbundene nå går inn for å melde Norge ut av EØS-avtalen er at flere ser konsekvensene av EØS-avtalen i form av dårligere arbeidsvilkår og sosial dumping, sier Kleveland.
Medlemmene i de tre LO-forbundene er konkurranseutsatt fra utenlandske arbeidere.
– Avtalen utfordrer arbeidslivet i Norge, og forbundene ser at utenlandske arbeidstagere utfordrer ordninger med lærlinger og fører til et tredelt arbeidsliv, sier Kleveland.
Selv om motstanden mot EU-medlemskap er stor i Norge, er det ikke flertall i befolkningen for å melde Norge ut av EØS-avtalen.
– Men vi ser at vi via EØS-avtalen nærmer oss et EU som vi har sagt nei til. Nå vil for eksempel regjeringen se på postdirektivet på nytt. Dette er det eneste direktivet vi har brukt vetoretten vår på, sier Kleveland.
Kleveland mener ikke at EU-kampen er død og begravet, selv om motstanden har holdt seg stabil over tid.
– De to største partiene, Høyre og Arbeiderpartiet, har fortsatt et klart mål om EU-medlemskap, og flertallet av stortingspolitikerne er for EU-medlemskap. Kampen mot EU er ikke død sånn sett, sier Kleveland.