Etter at Venstre braut forhandlingane med opposisjonen og KrF om årets jordbruksoppgjer, har det vore heilt stille frå partiets landbrukspolitiske talsperson Pål Farstad.
I debatten som har følgd brotet har det vore André N. Skjelstad, som sit i kommunalkomiteen, og partileiar Trine Skei Grande som har delteke.
På Facebook-sida si gir Farstad følgjande forklaring på situasjonen:
"Det har vært en del spørsmål om hva Venstre og jeg har ment i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. Her er en kort oppsummering fra meg:
I april behandlet vi Jordbruksmeldingen på Stortinget. Der diskutere Venstre og jeg heftig med alle de andre partiene på Stortinget. Det som tilslutt fremsto som flertallsmerknader var ofte der jeg og Venstre satte våre avtrykk.
Jeg er veldig fornøyd med innstillingen og det arbeidet vi gjorde der.
I innstillingen fremkommer det at inntektsgapet skal reduseres. Det er jeg helt enig i. I ettertid har en del politikere sagt at innstillingen sier at gapet skal tettes og det skal skje med kronemessig lik utvikling. Dette står det ingenting om i innstillingen, med unntak for SV som i en egen merknad sier at inntektsutviklingen skal være i kroner.
Da staten og jordbruksorganisasjonene brøt forhandlingene for noen uker siden var jeg og Venstre svært raskt ute med å be partene finne sammen igjen. Det skjedde dessverre ikke, og flere opposisjonspolitikere viste stor interesse for å behandle jordbruksoppgjøret på Stortinget. Av respekt for forhandlingsinstituttet var sluttføring av oppgjøret på Stortinget noe vi i Venstre var skeptiske til.
Tiltross for vår uttrykte skepsis til å ferdigforhandle oppgjøret på Stortinget ble Venstre med på samtaler med SV, SP, AP og KRF. De samtalene viste at det var liten vilje til å komme Venstres posisjon i møte fra de øvrige partiene. For Venstre var det flere elementer som var problematiske, men i samtalene ble det fra Venstre sin side ikke stilt ultimatum på noen elementer. Det som ble avgjørende for at Venstre brøt ut var en for høy ramme.
Forslaget fra Venstre innebærer en økt ramme til 625 millioner kroner. I tillegg vil det bli tatt 130 millioner kroner fra egenkapitalen i Landbrukets utviklingsfond. Til sammen mener jeg dette gir grunnlag for et godt oppgjør for jordbruket, med en innretning som legger til rette for små og mellom store bruk på Vestlandet, i fjellbygdene og i Nord Norge.
Jeg håper Venstre sitt forslag får flertall på Stortinget og at partene finner sammen for å skape et godt jordbruksoppgjør. Det er viktig for å sikre de langsiktige rammebetingelsene for jordbruket i Norge. Venstre ber partene prioritere følgende:
• Styrke grunnlaget for beiting på innmark
• Fortsatt stimulere potetspritproduksjon
• Prioritere utviklingsprogrammet for å stimulere tilleggsnæringer/lokalmat og legge til rette for landbruksbasert reiseliv
• Videreføre økologisatsingen
• Gode muligheter for investeringer i bygg og jord
• Intensivere klima- og miljøarbeidet, blant annet ved bruk av mer tre i bygninger og styrking av dreneringsmuligheter."
Les også: Politisk redaktør Kato Nykvist: Venstres kupp er vanskelig å forstå