Andelen skoleelever som drikker melk på skolen har gått ned med 13,5 prosent de siste sju årene.
– Andelen går ned hvert år, og vi synes utviklingen er bekymringsfull. Melk bidrar med mange næringsstoffer i kostholdet til barn og unge, og helsemyndighetene anbefaler melk på skolen i tillegg til vann. Dessverre ser det ut til at ungdommene velger alternativer som ofte inneholder mer sukker, og som ikke er like bra for helsen, sier daglig leder Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.
Statistikken deres, som er basert på salgstallene til Tine, viser ar 46,8 prosent av elevene i barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler er med på skolemelkordningen. For ni år siden var samme tall 54,1 prosent. Berg Hauge mener utviklingen viser at melken har falt i status.
– Kostholdseksperter og myndighetene bør rette mer oppmerksomhet på betydningen av skolemelk, og hvor næringsrik den er i kombinasjon med matpakke og frukt, sier hun.
Divisjonsdirektør Linda Granlund i divisjon Folkehelse i Helsedirektoratet liker heller ikke utviklingen.
– Det er bekymringsfullt at under halvparten av skolebarna deltar i ordningen. Melk er en viktig kilde til næringsstoffer. Mer enn 60 prosent av inntaket av kalsium og jod i kosten kommer fra melk og meieriprodukter.
– Skolen har en oppgave med å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Ved å legge til rette for og stimulere til sunne levevaner i skole og nærmiljø, kan samfunnet bidra til å redusere sosiale forskjeller i levevaner.
– Hva mener dere er årsaken til nedgangen?
– Vi vet ikke nok om årsaker til nedgangen, det kan være mange faktorer. Ordningen er frivillig. Det er også opp til hver enkelt skole/SFO å bestemme hvilke av produktene i skolemelkordningen som skal inngå i utvalget på sin skole. Deretter er det opp til foresatte om de vil at barnet skal delta – foresatte må selv gå inn på nettet og bestille for barnet sitt.
Undersøkelsene om melkeutviklingen viser også store regionale forskjeller. I Sogn og Fjordane, hvor skolemelken er mest populær, drikker sju av ti elever melk på skolen. Det er dobbelt så stor andel som i Aust Agder, hvor det drikkes minst.
Det er også stor oppslutning om skolemelk i Møre og Romsdal og Trøndelag-fylkene, mens den er betraktelig lavere i Finnmark, Vestfold og Oslo.
Berg Hauge sier det også er forskjeller mellom barn og unge som bor i byer og i distriktene.
– Holdningene til melk er mye sterkere blant barn og unge i områder som er mer tett på jordbruket. I mer urbane strøk er det andre alternativet som er mer fristende. Det virker som melk har litt lavere status i urbane strøk, og kanskje sees på som litt gammeldags, sier hun.
Ifølge Berg Hauge velger også stadig flere barn bort både melk og matpakke etter hvert som de blir eldre. I ungdomsskolen er under 10 prosent av elevene med i skolemelkordningen.
– Guttene holder stand til de er rundt 13, mens jenter faller fra i 10-årsalderen. Mye annen mat og drikke frister mer når barna i større grad får bestemme selv, sier hun, og legger til:
– Det er urovekkende når vi vet at elevene velger mindre næringsrike alternativer. Melk inneholder både proteiner, jod, fosfor, magnesium og B-vitaminer. Melk er også den største kilden til kalsium, som er viktig for å bygge et sterkt skjelett hos barn og ungdom.
Forsker Annechen Bahr Bugge i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sier at flere undersøkelser viser at barn og unge velger laktosefrie produkter i større grad enn andre aldersgrupper. Hun mener en viktig årsak er at mange foreldre kobler melk til matallergi.
– Vi ser at en økende bevissthet rundt allergier og intoleranse, samt mye negativ omtale om melk, påvirker forbruksmønsteret. Det er mange som kobler matintoleranse med melk, og det er dermed blitt et produkt som mange mener en må unngå, sier hun.
Bahr Bugge sier at vann er et populært alternativ blant elevene.
– Melkeforbruket har gått ned jevnt og trutt blant barn og unge, og i stor grad blitt erstattet med blant annet vann, juice og smoothies. sier hun.