Generalsekretær Christian Steel i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima) advarte allerede i fjor om at et nytt forbud mot flere uønskede hageplanter ville vise seg utfordrende for kommunene.
– Kommunene vil for øvrig også få nye forpliktelser til å sikre at fremmede arter ikke sprer seg. En undersøkelse vi gjorde i fjor viste at bare én av ti kommuner har en ordning for hageavfallshåndtering, slik at komposten som lages ikke inneholder spiredyktige frø, sa Steel til Nationen den gangen.
Nesten et år senere, mangler fremdeles rutiner flere steder i landet. Fylkesmannen i sørlandsfylkene Aust- og Vest-Agder er bekymret.
– Vi er veldig bekymret for at folk kaster hageavfall i naturen. Mange plantearter sprer seg fra slike fyllinger, sier Pål Alfred Larsen hos Fylkesmannen til NRK. Han jobber med fremmede arter, og har utviklet en handlingsplan mot fremmede arter som han ønsker at kommunene i regionen skal kopiere eller inspireres av. Ifølge Larsen er noe av det viktigste kommunen kan gjøre, rett og slett å informere innbyggerne om hva de kan gjøre med svartelistede planter som skal kastes.
Les også: Hageavfall kan spreie plantesjukdom
– Det ligger mye ansvar på kommunene her. Det finnes i dag ikke noen oversikt over hvordan kommunene håndterer denne typen avfall. Det må på plass, sier Larsen til kanalen.
NRK har tatt en ringerunde til diverse søppelplasser og -forbrenningsanlegg i landet, både private og kommunale. De har forskjellig praksis når det gjelder hva de gjør med svartelista planter. I tillegg varierer det om de tar betalt for dette avfallet eller ikke.
Noen steder, som i Asker, kan alt hageavfall leveres gratis.
– Vanlig hjemmekompost har ikke nok temperatur til å ta knekken på skadelige planter, så det er viktig at folk leverer dem til gjenvinningsstasjonen hvor komposten holder over 70 grader, sier seniorrådgiver på gjenvinning i kommunen, Sølvi Rønnekleiv Haugedal, til NRK.
Les også: Stor spredning av mulig skadelige fremmedarter ved planteimport
Flere andre steder i landet, som i Trondheim og hos noen av de støre søppelselskapene, er rutinen å brenne hageavfallet, for sikkerhets skyld.
– Komposteringsprosessen vår kan delvis garantere at små mengder av disse plantene forsvinner i komposten, men for sikkerhets skyld brenner vi det, sier Dragana Beric Skjøstad, som er driftsleder på hageavfallsmottaket i Trondheim, til NRK.
Samtlige kommuner og offentlige instanser ber publikum undersøke hvordan de skal kvitte seg med plantene før de tar dem med for å kaste dem.