I bransjen går forhandlingene mellom dagligvarekjedene og leverandørene under navnet «høstjakta». I løpet av noen korte måneder blir det avgjort hvilke varer som skal selges til hvilke priser. For leverandørene står alt på spill. Blir de «nullet» – kastet ut av butikkene – står de på bar bakke.

Leverandørene er helt avhengige av å få tilgang til butikkhyllene som de tre dagligvaregigantene Norgesgruppen, Rema og Coop eier, og naturlig nok vokter over. Dagligvarekjedene vet å bruke sin makt. Historien skal ha det til at leverandører har forlatt forhandlingene gråtende.

Nå må det legges til at «høstjakta» er svært myteomspunnen. Svært lite av det som foregår bak de lukkede dørene slipper ut. Også det handler om dagligvarekjedenes makt. Leverandørene vil ikke legge seg ut med aktører som kan «nulle» dem, gi dem dårligere plasser i butikkhyllene eller stille krav om høyere rabatter eller bonuser.

Frykten for represalier er så stor at heller ikke Matkjedeutvalget, som skulle granske hele verdikjeden for mat, fikk dem i tale. Utvalget måtte leie inn revisjonsbyrået KPMG til å gjennomføre intervjuene, sånn at leverandørene kunne være sikre at opplysningene ble behandlet konfidensielt. Til tross for dette unnlot flere å møte til intervjuene.

Denne tilstanden var en sentral begrunnelse for at Matkjedeutvalget i 2011 foreslo å innføre en egen lov om god handelsskikk, overvåket av et frittstående ombud. Utvalget hadde avdekket en kultur og et forhandlingsklima som ikke er forenelig med god handelsskikk.

Den nye loven skulle motvirke maktmisbruk i kjedeforhandlingene, og bidra til ryddigere kontrakter. Matkjedeutvalget anslo at leverandørene betaler mellom 6 og 7 milliarder kroner i ulike markedsføringsbidrag (felles markedsføring). Samtidig oppfattet leverandørene at bare 30 prosent av dette kom tilbake som «identifiserbare gjenytelser». De kompliserte kontraktene, med et virvar av ytelser og motytelser mellom leverandører og dagligvarekjeder, legger et teppe av tåke over pengestrømmene i verdikjeden.

Det er med andre ord vanskelig å se hvor pengene blir av i dette systemet. Det rammer ikke bare leverandørene og matprodusentene, men også forbrukerne. Matkjedeutvalget mente dagligvarekjedenes maktutøvelse er en fordyrende faktor i verdikjeden.

Det er fire år siden rapporten ble lagt fram. Nå blir forslaget om en lov om handelsskikk altså lagt vekk. I stedet skal konkurranseloven skjerpes.

En skjerpet konkurranselov kan neppe fange opp de problemene Matkjedeutvalget avdekket. Dagens konkurranselov regulerer i første rekke konkuransen horrisontalt – altså hvordan konkurransen mellom dagligvarekjedene fungerer. I dette tilfellet er det konkurransen vertikalt – forholdet mellom ulike ledd i en stor verdikjede – som er problemet. At dagligvarekjedene i tillegg har kjøpt seg stadig nedover i verdikjeden, forsterker bare dette problemet.

Et annet hovedproblem med denne løsningen, er at det er Konkurransetilsynet som forvalter konkurranseloven. Konkurransetilsynet har aldri hatt forståelse for de spesielle problemstillingene i matmarkedet.

I Konkurransetilsynets teoribok er reguleringer og kooperasjoner per definisjon en hemsko for konkurranse. Der i gården er det landbrukspolitikk, importvern og landbrukssamvirker som er problemet, ikke at den reelle makten i verdikjeden hoper seg opp i dagligvarekjedene.

Gangsynet i tilsynet er så svakt, at det i sitt høringssvar til Matkjedeutvalget hyllet dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) som et tilskudd til mangfoldet. At EMV brukes som en brekkstang for å presse marginer ut av leverandørene – med de konsekvenser det har for lønnsomhet, produktutvikling og innovasjon – reflekteres det ikke over.

Fire års arbeid med å få skikk på dagligvarekjedene er bortkastet. Grundige utredninger legges i den berømte skuffen. Motkreftene ble for sterke.

Motstanden mot en ny lov om handelskikk har vært sterk i både forvaltningen og i Konkurransetilsynet. I tillegg har Norgesgruppen, den største dagligvareaktøren, aktivt motarbeidet loven. Nå har politikerne i Solberg-regjeringen åpenbart bøyd av. Regjeringen skal, sammen med støttepartiene KrF og Venstre, blitt enige om å flikke på konkurranseloven i stedet.

Hva motstanden bunner i, har vært vanskelig å få tak på (med unntak fra Norgesgruppen som har en åpenbar egeninteresse). Da Konkurransetilsynet slaktet Matkjedeutvalgets rapport, mente tilsynet at selve metodearbeidet var feil. I stedet for en maktanalyse burde utvalget støtte seg på økonomisk teori. Det tyder på en ideologisk motstand.

Det er bare å konstatere at det ikke bare er svineribbe som dumpes denne høsten. Nå kan du få politisk ryggrad billig.