– Optimismen er tilbake. Faktum er at siden vi overtok har det gått en vei for landbruket og det er oppover, sa landbruks- og matminister Sylvi Listhaug til NRK på mandag.
Men stemmer det? Vi har sjekket om bonden faktisk investerer mer, dyrker mer jord, kjøper flere melkekvoter og om færre gir opp nå enn før – fakta landbruksministeren selv har brukt for å underbygge optimismen.
– Det investeres som aldri før, sa Listhaug til NRK.
– Jeg er ganske sikker på at ingen her ville investert flere millioner kroner i nytt driftsbygg dersom dere var redd for å miste jobben, sa Listhaug til Frps landsmøte i mai.
Tallene Listhaug legger til grunn er hentet fra Innovasjon Norge. Fra første halvår 2013 til 2014 økte bruken av Innovasjon Norges investeringstilskudd med 20 prosent, eller 64 millioner kroner. Disse bruker bøndene til investeringer på gården.
I april kom imidlertid tallene for hele 2014. Da viste det seg at det totale investeringstilskuddet fra Innovasjon Norge endte på så å si samme nivå som året før – faktisk en liten nedgang sammenlignet med 2013.
– Interessen for investeringstilskudd har økt jevnt og trutt over mange år, og interessen sank ikke i årene før 2013, sier Kjell Bruvoll, sektoransvarlig for landbruk i Innovasjon Norge.
Tall som ble lagt til grunn for årets jordbruksoppgjør, viser også at investeringene i landbruket går ned, ikke opp slik Listhaug hevder.
Målt i faste 2013-kroner tegner 2014 og 2015 seg til å bli de to årene det siste tiåret med de laveste investeringene.
– De siste ti årene vil jeg si at investeringsnivået har ligget ganske jevnt og på et høyere nivå enn tiåret før, sier medlem av nemda som har laget tallene, Anders Huus i Norges Bondelag.
– Bøndene ville ikke ha dyrket mer areal hvis ikke de hadde tro på framtida, sa Listhaug til NRK i januar.
Foreløpige tall fra Landbruksdirektoratet viste da en økning i areal som brukes til jordbruk. Men da de endelige tallene kom i april, viste det seg at den positive trenden ikke holdt vann likevel:
Fra 2013 til 2014 forsvant 4.800 dekar landbruksjord. Bøndene dyrker altså ikke mer areal enn før.
Til Frps landsmøte i mai snakket ikke Listhaug lenger om at bøndene dyrker mer, men:
– Vi omdisponerer rekordlite areal, sa Listhaug.
Men KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå viser at denne rekorden settes hvert eneste år: Antall dekar dyrket mark som brukes til andre formål har gått ned siden 2009.
– Det ble spådd dommedag med Fremskrittspartiet i Landbruksdepartementet. Men bare én gang tidligere etter år 2000 har det gått så få bønder ut av næringa som i fjor, sa Listhaug i mai.
Tall fra Landbruksdirektoratet over antall jordbruksforetak som har søkt produksjonstilskudd gir Listhaug rett: I 2014 forsvant bare 584 bønder, eller 1,68 prosent ut av næringen.
Vi må tilbake til 2009 for å finne et like lavt tall, da bondenedgangen var på 1,56 prosent.
I både 2009 og 2014 ble det imidlertid gjort endringer i regelverket for hvem som kan motta tilskudd. Landbruksdirektoratet bekrefter at det kan ha påvirket tallene disse to årene, men kan ikke si hvordan siden de ikke regnet ut effektene av endringene.
Alt i alt fortsetter den nedadgående trenden med at det blir færre bønder for hvert år. Siden 2007 har den årlige prosentvise nedgangen i antall bønder variert mellom 1,56 på det laveste og 2,49 prosent på det høyeste.
– Melkekvotene ble revet bort, sa Listhaug til Frp-landsmøtet om fjoråret.
At flere vil kjøpe melkekvoter viser at bøndene velger å satse og er positive til framtida, mener hun.
Listhaug begrunner dette med tall fra Landbruksdirektoratet fra november i fjor. Tallene viser at 30 prosent av bøndene ønsket å kjøpe melkekvote, mot 27 prosent i 2013.
Men ser man på utviklingen lenger tilbake enn til 2013, gir tallene et litt annet bilde. I 2012, 2011 og 2010 var det enda flere bønder som ville kjøpe kvoter enn i 2014.
– 2013 var et kriseår med tørke og mangel på grovfôr. Bøndene måtte kjøpe dyrt fôr. Det er ikke da bonden tenker på å kjøpe flere melkekvoter, sier en Tine-kilde.
I 2014 økte differansen mellom antall liter bøndene ønsket å kjøpe og det de faktisk fikk kjøpt. Listhaug mener det er «en god indikator på hvordan bøndene faktisk innretter seg med tanke på framtida».
To grep fra Listhaug kan forklare dette, annet enn økt framtidstro: For det første økte Listhaug andelen kvoter bøndene kan selge på det private markedet fra 50 til 80 prosent. Det betydde at antall liter til salgs fra staten sank med 38,4 prosent – det ble altså færre kvoter staten kunne tilby, og det kan ha bidratt til et større gap mellom tilbud og etterspørsel.
Listhaug økte også taket for hvor mye hver enkelt bonde kan kjøpe. Det kan ha ført til at bønder som hadde større kapasitet i fjøset fikk kjøpe flere kvoter.
Utvikling i landbruket