Hvordan skal journalistikk finansieres fremover? Opplagstallene faller, stadig flere blokkerer annonser på web og andre internasjonale aktører stikker av med større andel av markedsbudsjettene.

Målet med vår annonsering i VGs satsing VG Familieliv, har vært å skape engasjement hos familier – det har vi klart.  Men det har ikke overgått engasjementet til målgruppen menn i mediebransjen som er bekymret for demokratiet. 

Journalistikk har alltid vært finansiert av annonser. Det har alltid vært et kompromiss mellom journalistikken og kommersielle aktører – med gjensidig respekt for hverandres roller.

Som kommersiell aktør ønsker vi å være relevante for våre kunder, og annonserer på de fleste plattformer og kanaler. Jeg forstår det er lett å feiltolke våre motiver og tillegge oss noen vi ikke har. Men vi ønsket å være med på VGs nye satsing VG Familieliv fordi man for første gang gjør en større satsing på å samle familiestoff digitalt.

Vi ønsker å nå dem som er opptatt av lave priser, varer som har høy kvalitet og produsert på en ansvarlig måte. Vi ønsker å nå foreldre som vil ha de beste bleiene til barna sine, og tortillalefser uten palmeolje. Vi ønsker at de også skal lese litt om vår virksomhet, og alt det vi gjør i tillegg til å drive butikk. Det kan vi gjøre gjennom de digitale bilagene som er annonsene våre rundt det redaksjonelle innholdet som VG Partnerstudio lager. Vi legger ikke skjul på at vi ønsker klikk på våre annonser og bilag. Så hvem har det egentlig klikka for i denne debatten?

Vi verken vil eller kan redigere stoffet som presenteres av VG Partnerstudio. VG har skapt en redaksjonell ramme vi kan annonsere rundt. I praksis kan dette sammenlignes med annonseringen i forbindelse med et TV-program eller en fotballkamp.

Slik det sauses sammen i debatten om content marketing nå – er deler av pressen kanskje selv med på å undergrave fremtidige inntektsmodeller.

For oss som annonsør og sikkert for VG, er det viktig at det redaksjonelle produktet er troverdig. Om Rema 1000 stod i enhver setning i teksten, ville ikke leserne hatt tillit til det de leste. Slik det sauses sammen i debatten om content marketing nå – er deler av pressen kanskje selv med på å undergrave fremtidige inntektsmodeller.

Det er mange stakeholders i denne debatten – ikke bare journalister. Stakeholders som ønsker å spise av den samme annonsørkaka – går hardt ut og er bekymret for den frie presse. Man skal ikke se bort fra at det som i øyeblikket ser ut som høy moral også har et innslag av dobbeltmoral og egeninteresser.

Alle er interessert i en fri og uavhengig presse, men man trenger ikke være økonomiprofessor eller medieforsker for å forstå at dagens inntektsmodell for mediehusene ikke er bærekraftig på sikt. Kritikerne later som det er et alternativ å sitte stille, men sannheten er nok at det å sitte stille er det mest dramatiske valget.

Dersom VG hadde startet et familieblad på papir – og Rema 1000 hadde vært tungt inne som annonsør – hadde få reagert.  Men fordi dette skjer digitalt, oppleves det som noe nytt og utfordrende.  Det skal bli svært krevende framover, dersom man stiller andre krav til digitale medier og annonsering, enn det man har gjort på papir i alle år.

Debatten om hvordan content marketing skal merkes – er en debatt som pressen må ta på større alvor, fremfor å gå i skyttergravene. Det er fullt mulig å lage tydelige, felles retningslinjer for merking av denne form for innhold – men da bør debatten også handle om det.