I den blåblå regjeringens første år ble det opprettet nesten 3.000 flere arbeidsplasser i staten.
Den største veksten i arbeidsplasser er i Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag. Øverst troner hovedstaden med over 1.300 nye ansatte. Den minste veksten er i distriktsfylkene. Aust Agder og Nord-Trøndelag opplever til og med en nedgang i antall statlige arbeidsplasser.
– De største byene vinner konkurransen om de statlige arbeidsplassene. Det skyldes til en viss grad befolkningsutviklingen i sentrale strøk, som må følges opp med offentlige tjenester. Likevel er det grunn til bekymring. Veksten virker større enn befolkningsutviklingen skulle tilsi, sier Ap-nestleder Helga Pedersen.
Hun mener det svært viktig at arbeidsplasser fordeles jevnere over hele landet.
– Det er viktig med en velorganisert offentlig sektor i distriktene, blant annet for at det skal skapes nye arbeidsplasser og gjøres investeringer i det private næringslivet. I tillegg er det viktig for å bygge opp sterke fagmiljøer. Det har blant annet betydning for å øke bosettingen i flere deler av landet, sier Pedersen.
Hun ba sist uke kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) om en oversikt over fordelingen av nye statlige arbeidsplasser, fordelt på fylker. Den har hun nå fått. (Se kart øverst i artikkelen.)
– Vi ser at Nord-Trøndelag og Aust-Agder er taperne. Det er også beklagelig at Nord-Norge har så lav prosentvis vekst sammenlignet med Oslo, sier Pedersen.
Hun sier at Stortinget ønsker en utvikling der man reduserer presset i Oslo, og heller styrker fagmiljøet over hele landet.
– Samtidig skjer det nå flere omstilling- og sentraliseringsprosesser i tiden som kommer, blant annet politireformen. Når slike beslutninger skal tas må det settes på dagsorden hvor arbeidsplassene skal plasseres. Det viser disse tallene, sier Pedersen.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) forklarer i et skriv til Stortinget at veksten i antallet statlige ansatte fra 2013 til 2014 skyldes i all hovedsak ansettelser i eksisterende virksomheter og ikke nyetableringer.
– Det betyr at selv om den relative veksten er noenlunde jevnt fordelt i landet, er den absolutte veksten større i Oslo og andre steder der konsentrasjonen av statlige arbeidsplasser er stor fra før, skriver Sanner.
Forsker Magnar Forbord ved Norsk senter for bygdeforsking sier tallene viser et klart mønster.
– Regionene som allerede har sterkest utvikling får også flest arbeidsplasser, og det er en klar overrepresentasjon i Oslo-området. Det er lite distriktsvennlig, men det var ikke særlig annerledes under de rødgrønne, sier han.
Forbord mener Norge ikke har hatt en bevisst politikk på lokalisering av arbeidsplasser siden Victor Norman var arbeids- og administrasjonsminister i Bondevik II-regjeringen.
– Det er interessant å merke seg at dette heller ikke blir tatt opp i diskusjonene rundt kommunereformen. Det virker som det statlige nivået er fraværende, sier han.
Forbord mener politikerne ikke tenker helhetlig nok.
– Store byer vil knapt merke en ny arbeidsplass med 100 ansatte, men tenk hva det for eksempel ville betydd for mindre steder som Glomfjord eller Rena. Det hadde hatt stor effekt for både økonomi og tilflytting, sier han.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er heller ikke imponert over arbeidsfordelingen.
– Den er for dårlig. Det er naturlig at de fleste arbeidsplassene kommer i Oslo, men tallene viser likevel en klar skjevfordeling. Det kan føre til mer sentralisering, dårligere arbeidsmarked i småbyene og økt press i Oslo, sier han.
Vedum legger til at mange statlige arbeidsplasser kan forsvinne fra distriktene med omstillingsprosessene som er i gang.
– Regjeringen må se konsekvensene av sentraliseringen de legger opp til. Mer sentralisering gir ingen fordeler til Oslo heller, og burde ikke være et mål. Det vil resultere i økte boligpriser og større problemer knyttet til blant annet samferdsel, sier han.
Ifølge Statistisk sentralbyrå økte antall ansatte i staten med rundt 4.500 mellom 2011 og 2013, til i alt 158.964. Statistikken dekker ansatte i departementene, Statsministerens kontor, domstolene og Sametinget, med underliggende virksomheter. Helseforetakene er ikke inkludert.
De ytterligere 3.000 ansettelsene har skjedd i løpet av et halvt år med hver regjering. Vedum mener det høye tallet peker i motsatt retning av de blåblås ambisjoner om mindre byråkrati. Helga Pedersen mener tallene tyder på at retorikken til Høyre og Frp ikke helt holder mål.
– De har latt som du bare kan redusere antall ansatte uten konsekvenser. Det er ikke mulig. Selv om vi forenkler der vi kan, så trenger man byråkrater og offentlige ansatte i et land i vekst, sier hun.
Sanner peker i sitt brev på at regjeringen skal lokalisere det nye valgdirektoratet til Tønsberg, noe som betyr at arbeidsplassene flyttes ut fra Oslo. I tillegg vil de opprette nye arbeidsplasser tilknyttet Forbrukerrådet i Tromsø. Regjeringen har også fått på plass reviderte såkalte «Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon».
– Hovedregelen ved opprettelse av ny statlig virksomhet er at minst tre alternative lokaliseringssteder bør vurderes. Ved etablering av nye, eller ved omlokalisering av statlige virksomheter, skal det legges vekt på lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser, skriver Sanner.
Statssekretær Jardar Jensen (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier til Nationen at regjeringen er helt enige med Ap og Sp om at en god fordeling er viktig for å utløse verdiskapning i hele landet. Han sier det lenge har vært en trend å sentralisere de statlige arbeidsplassene. Det ønsker de en slutt på.
– Det er viktig for oss å bremse utviklingen av nye arbeidsplasser i hovedstaden, og omorganisere veksten til andre steder i landet. Hvis man skal lokalisere nye arbeidsplasser i Oslo, må det være særdeles godt begrunnet. Primært skal de plasseres andre steder, sier Jensen.
– Hvorfor har Oslo da fått godt over en tredel av alle nye arbeidsplasser mellom 2013 og 2014?
– Det er, som Sanner skriver, på grunn av nye ansettelser i allerede eksisterende virksomheter. En stor del veksten er blant annet innen universitets- og høgskolesektoren. Det er ikke unaturlig at ansettelsene skjer der utdanningsinstitusjonene er etablert.
Jensen er ikke enig i at de nesten 3000 nye arbeidsplassene kolliderer med regjeringens ønsker om mindre byråkrati i Norge.
– En stor del av arbeidsplassene er innen kunnskapssektoren og justissektoren. Vi ønsker å styrke kompetanse innen disse fagmiljøene, så det er helt naturlig for oss å satse på de sektorene, sier han.